Strammer du gjorden for hardt?
Viste du at en stram gjord reduserer hestens ytelse?
Forskerne brukte 19 hester på forskjellige utdanningsnivåer i sprang eller dressur, som i forsøket ble longert med sal. Gjorden var festet med enten 6, 10, 14 eller 18 kg belastning og deretter ble det registrert hva som skjedde i skritt, trav og galopp.
Økt spenning i galopp
Når hestene begynte å skritte minsket presset noe for deretter å øke i trav og galopp. Når gjorden ble strammet med 6 kg økte presset til nesten 10 kilo i galopp, og da det ble strammet med 18 kg økt presset til mer enn 24 kg i galopp. Flere studier har vist en økning i brystets omkrets i trav og galopp, noe som støttet av disse resultatene. I tillegg til at pusten gjør at omkrets øker, spekulert det i om muskelarbeidet - særlig i ryggen - bidrar til denne økte brystomkretsen
Et interessant funn fra studien er at gjorden ble strammere i venstre svinger i forhold til høyre. Det er uklart hvorfor, men sannsynligvis spiller hestens naturlige skjevhet inn
Hester blir lei raskere
En studie fra Australia har vist at en gjord som strammes med 18 kg belastning resulterer i hester ikke klarer å løpe like lenge som om den er strammet med 12 kg belastning. En stram, elastisk gjord berørte galoppens ytelse mindre enn en ikke-elastisk gjord. Samt at en bredere gjorder var bedre enn smal.
I en annen studie, regnet det samme forskerteamet ut at for hver kg gjorden ble strammet over 5 kg redusertes avstand hest ville løpe med litt over 80 meter. Forskere har tidligere gjort en studie av hvor hardt gjorden strammes av jockeyer og har siden kommet til et gjennomsnitt på ca 13 kg, noe som i så fall ville tilsvare 650 meter. I studien strammet menn generelt gjorden betydelig hardere enn kvinner. Det var også store variasjoner når man mente gjorden var tilstrekkelig stram. Alt fra bare 3 kg og maksimalt 22 kg.
Vi må vite mer
Den britiske forskeren Sue Wright skriver i sin konklusjon at videre undersøkelser er nødvendig for å studere effekten av ulikt press som kommer av at gjorden strammes, og for å finne det optimale strammingsmomentet for gjorden for hestens beste.
Forhåpentligvis vil mer forskning gi klarhet i om ridehestens ytelse påvirkes på lignende måte som galopphestenes, slik at det er mulig å utvikle gode retningslinjer som kan brukes i praksis.
Referanser:
Wright, S. 2011. Girth tensions and their variability while standing and during exercise. Comparative Exercise Physiology, 7(3), s. 141-148.
Bowers, J. & Slocombe, R. 2005. Comparison of girth materials, girth tensions and their effects on performance in racehorses. Australian Veterinary Journal, 83, s. 68-74.
Bowers, J. & Slocombe, R. 2000. Tensions used on girths on thoroughbred racehorses. Australian Veterinary Journal, 78, s. 567-569.
Bowers, J. & Slocombe, R. 1999. Influence of girth strap tensions on athletic performance of racehorses. Equine Exercise Physiology 5. Equine Veterinary Journal, Suppl. 30, s. 52-56.