Adele gikk fint stort sett hele tiden, men testet meg litt ut noen ganger. Da kom hun gjerne opp på siden av meg, la på ørene, kastet på hodet og prøvde å henvise meg til plassen bak henne. Selv om det så ganske voldsomt ut, så er det ikke det. Hun må få lov til å kommunisere med meg slik hester gjør. Jeg svarte vennlig og bestemt at hun rett og slett må finne seg i å gå bak meg og å oppføre seg pent. Hun hadde ingen problem med å forstå dette, og hun slo seg raskt til ro med å rusle bak meg.

Noen ganger ble det nok litt kjedelig og hun begynte å utforske verden litt. Vaset fra side til side for å utforske grøftene langs skogsveien. Det må hun også få lov til synes jeg. Hun lærer masse av å utforske verden litt på egenhånd. Så lenge vi har noen regler, som kardemommeby loven og at vi skal gå fremover så er det nok for Adele på dette stadiet.

Dessuten er dette et tegn på at hun er trygg i disse omgivelsene. Hun er så trygg på tante Exhina og meg at hun bekymringsløst kan vase rundt og se på blomster og kratt på et sted hun ikke har vært på tidligere. Exhina, som selv har gjort dette for mange år siden, ruslet foran i et rolig tempo og lot livet gå sin vante gang.