Åja.. for det går ikke alltid som planlagt..

10.9.14

Viltra vil ikke..

Viltra har parkertEtter en sommer med mye fri pga bedekking og en veldig vond fremhov, skulle Viltra endeling få være med ut på en liten tur igjen. Denne dagen skulle de ned fra sommerbeitet og jeg tenkte at Viltra skulle få være med Exhina å gå en liten omvei hjem til gården igjen. Det var bare et bitte lite problem.. Hun gikk 20 meter, for så å nekte å gå en eneste meter til.

Jodda.. jeg kunne nok fått henne med meg. Jeg kunne valgt å si "vil du ikke så skal du" eller "det er jeg som er sjefen!", men det passer ikke helt for meg. Det passer ikke for meg å bare gi hesten "et lite dask" når den ikke gjør som jeg vil. Det er ikke slik man bygger vennskap, tillit og sørger for god kommunikasjon. 

Viltra vil ikke..Vel etter å ha forsøkt å overtale henne en stund, så var det bare å innse at i dag var ikke dagen. Det er i de situasjonene jeg sier til meg selv: "Hensikten med all trening av mine hester skal være å ha det hyggelig sammen" Når Viltra forteller så tydelig at hun ikke har noe ønske om å gå denne veien i dag, er det da hyggelig for henne at jeg tvinger henne?

Nå sier ikke jeg at man alltid skal gi seg når hesten nekter, for det mener jeg absolutt ikke! Det jeg mener at man alltid skal være åpen for endring i planen og være i en slags dialog med hesten. Man skal alltid forsøke å lytte til den og finne ut av hva den egenltig vil. Så kan man heller komme frem til et slags kompromiss for dagens trening.

Det er mye bedre å gi seg litt for tidlig enn litt for sent. Fordi det kommer alltid en dag i morgen. Dersom hesten husker dagen i går som noen positive 20 meter, istedenfor 20 meter med nykking, "dasking" og sinte mennsker så er det større sjanse for at vi neste gang får en lang og hyggelig treningstur sammen.

Det skal ikke være en konkurranse mellom hest og mennesket. Det skal ikke være noen som vinner eller taper.

*Stine*